Hva er poenget?

Fra: Why argue about evolution? av Dr. Fazale (Fuz) Rana

Er diskusjon om gyldigheten av det evolusjonære paradigmet bortkastet tid? Min ateist-Facebook-venn Deb, tenker slik. Etter at jeg postet en kort kritikk av menneskets evolusjon, etterlot hun denne kommentaren ut av frustrasjon:
I stedet for å slå hverandre i hodet om evolusjon, kanskje vi kan jobbe sammen for å løse noen av denne planetens presserende problemer (klimaendringer, fattigdom, krig, miljøødeleggelser, materiell-ulikhet, mangel på helsetjenester og pedagogiske ressurser, fordommer, diskriminering og så videre).
Har Deb har et poeng? Har skapelse-evolusjon kontroversen døvet oss fra mer tungtveiende bekymringer?
Jeg vil si nei. Faktisk hevder jeg at vår bekymring om menneskehetens sosiale problemer og vår planets miljøkatastrofe-og vår motivasjon til å handle-er dypt knyttet til hva vi tenker om menneskets opprinnelse.

Bilde 1. Glemmer vi det store bildet?

La meg forklare: Skriften lærer at Gud skapte mennesket til å bære hans bilde (1.Mos1v26-31). Følgelig har alle mennesker iboende verdi og verdighet. Alle mennesker er like. Måten vi behandler bildebærere, tilsvarer måten vi behandler Gud. Å tjene andre liknes med å tjene Gud. Disse ideene-så klart undervist i Skriften-inspirerer kristne til gode gjerninger. De vekker kristne til aksjon mot urettferdighet i vår verden.
På den annen side, mens enkelte ateister er i like god stand til gode gjerninger som kristne, så gir ateismen i seg selv ingen reell motivasjon for slike handlinger. Hvis mennesket er et produkt av ikke-styrte evolusjonære prosesser, så er vi bare en blant utallige arter som har eksistert på jorda. Fra et evolusjonært synspunkt, er mennesket en historisk betinget ulykke, av en vilkårlig, naturlig prosess. Menneskeliv har ingen egenverdi; det er ingen endelig mening eller hensikt i menneskelivet.

Fra et ateistisk perspektiv, hvorfor skal vi bry oss med hva som skjer med andre mennesker? I en ateistisk rammeverk, så gjør det virkelig ingen forskjell ...
Se hele artikkelen på engelsk her.

Dr. Fazale (Fuz) Rana:
Jeg ble en kristen som en akademisk biokjemi-student. Cellens kompleksitet, eleganse og raffinement kombinert med mangelfulle evolusjonære scenarier på kontoen for livets opprinnelse, tvang meg til å konkludere med at livet må stamme fra en Skaper. Å lese gjennom Bergprekenen overbeviste meg om at Jesus var, som kristne hevdet han å være: Frelser og Herre.